TIRIL HASSELKNIPPE / ECHO ECHO ECHO

11.09-25.10.2020 

Norsk Billedhoggerforening er stolte av å presentere en separatutstilling med Tiril Hasselknippe.

Tiril Hasselknippes kunstnerskap er forankret i en verden der personlig utforskning kombineres med sosiopolitisk tekning, ofte i en post-apokalyptisk forestilling. Verkene hennes er objekt-baserte løsninger for å unngå menneskehetens undergang og i separatutstillingen Echo echo echo presenteres vi for fire hovedtema som alle har fulgt Hasselknippes kunstnerskap de siste fem årene, og som på ulikt vis er redskaper og løsninger for forestilte dystopiske scenarioer. Ved å undersøke aspekter som ansvarsfraskrivelse, isolasjon, barrierer og mistillit i menneskelige kriser peker Hasselknippe på samfunnets forhold til grunnleggende infrastruktur. Med sine verktøy for overlevelse stiller hun spørsmål ved vårt behov for overføring av kunnskap om primære byggeteknikker og elementære løsninger og hjelpemidler.

Ute i skulpturparken presenteres publikum for en serie balkonger som er tenkte hygienestasjoner i en apokalyptisk hverdag. Det som tidligere var private balkonger festet på fasadene til hus har forfalt og fått en ny funksjon som vannkar og samlingspunkt. Ved disse vannhullene vil man på ny måtte lære seg å sameksistere i et felleskap der man må vokte seg for infeksjoner og bakterier.

Innendørs har Hasselknippe produsert en ny installasjon med en rekke divaner der publikum speiles og blir en del av verket. Den første gangen Hasselknippe presenterte divanen som objekt i sitt kunstnerskap var i en utstilling på Kunstverein Braunschweig i 2016 hvor de ble presentert som et alt-i-ett møbel i en håpløs utopi der Hasselknippe produserte dem som overlevelsesstasjoner for sine egne bestevenner Sandra Mujinga og Kah Bee Chow.

I skulpturparken presenteres vi også for en serie søyler som forestiller ruiner av et vannfiltreringssystem. Søylene er basert på oldtidsteknologi og romerske akvedukter der arkader som inneholdt vannledninger basert på vannets naturlige løp førte vannet gjennom terrenget hvor det ble renses trinnvis med fysiske filtre som grus, sand og kull.

Det siste prosjektet i separatutstillingen, og det nyeste tilskuddet av objekt-basert løsninger, er stålbyen. Stålbyen er både en modell på en elliptisk formet bykjerne i tillegg til et solur der blokkenes slagskygge forteller deg tiden. De to sistnevnte verkene ble sist vist i New York på Magenta Plains, våren 2020.

Tiril Hasselknippe (f. 1984, Arendal) har etter flere år i New York flyttet til Norge og bor og arbeider nå i Stavanger. Hun har sin MFA fra Kunstakademiet i Malmø i 2013, hvor hun deltok i et utvekslingsprogram ved The Cooper Union i New York. Hasselknippes siste separatutstillinger inkluderer Magenta Plains, New York, USA (2020); DREI, Cologne, DE (2020, 2017); Kunstnerforbundet, Oslo, NO (2019); Tranen, København, DK (2016); Kunstverein Braunschweig, DE (2016); og Bianca D’Alessandro, København, DK (2016). Arbeidene hennes har vært vist i gruppeutstillinger ved visningssteder som Künstlerhaus Palais Thurn & Taxis, Bregenz, AT (2019); New Museum Triennalen: Songs for Sabotage; CCC OD i Tours, FR (2018); Magenta Plains, A Palazzo Gallery, Brescia, ITL (2017); Astrup Fearnley Museet, Oslo, NO (2015); og Stavanger Kunstmuseum, Stavanger, NO (2016). Hun har gjennomført utsmykninger ved Klostergårdens Idrottsplats, Lund Konsthall og Lund Municipality, Lund, SE og Institute of Water Science, Lund University og Statens Konstråd, Lund, SE og fullførte nylig en utsmykning for KORO til Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo som åpnet våren 2020.