Bodø24

Kunstkanten

Samarbeidspartnere

Bodø2024
Bodø kommune

Prosjektperiode

2024-26

KUNSTKANTEN er en utendørs visningsarena langs den nye kyststien i Bodø, en sti som i første omgang vil danne en sammenhengende forbindelse mellom Bodøsjøen og Mørkvedbukta. Stien gjør det mulig for folk å gå eller sykle langs kysten og oppleve ulike naturområder, landskap og nærområder. Visningasarenaen vil i første omgang kurateres som fem skulpturpunkter som viser fem verk over en periode på to år.

KUNSTKANTEN er finansiert av Bodø2024. Den første utstillingsperioden på to år kurateres og administreres av Norsk Billedhoggerforening. Prosjektet ble gjennomført som en konkurranse hvor fem verk ble tildelt en produksjonsstøtte på 350.000, samt utstillingsvederlag på 50.000 for to år. Bodø kommune er eier av prosjektet.

Bodø har i syv tiår delt plass med Luftforsvarsbase Bodø. Byen har utviklet seg langs kanten av landet, med havet på den ene siden og fjellene på den andre. Byen er stadig i bevegelse, og det neste tiåret vil det skje store endringer. Når militærflyplassen legges ned vil en ny bydel, og fremtidens Bodø, utvikles. KUNSTKANTEN går langs historiske og samfunnsmessige linjer; fra prehistoriske minner, gjennom etableringen av byen, til gjenreising etter andre verdenskrig og nyere historie som «flybyen» Bodø. KUNSTKANTEN gir kunstnere mulighet til å delta i dialogen om byutvikling, samfunnsutvikling og identitet.

Kunstnere og verk

Benedict Beldam (f. 1994) er en konseptuell kunstner basert i Oslo, som arbeider med performance, installasjon, tekst, tegning og lyd, med en forankring i den kvenske kulturen. Beldam er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo, og har stilt ut ved blant annet Ringebu Prestegård (2021), 28. Slavonske Biennale (2022), Kvenbiennalen (2023), Tegnetriennalen (2023) og Harpefoss Hotell og Kunstarena (2024).

BENEDICT BELDAM
Ensimäinen rakenus

Treverk og tjære

Beldam sitt skulpturprosjekt inviterer besøkende til dialog med kvensk saunaarkitektur og språk. Verket er blitt til gjennom tradisjonelle kvenske teknikker som tjærebreing, og har en sosial og samlende funksjon på sin plass mellom havet og boligområdet på Alstadløkka.

«Ensimäinen rakenus» er kvensk og betyr «det første bygget». Saunaen er kjent som det første bygget kvener bygger når de kommer til et nytt sted. Der er i saunaen man føder og blir født, ivaretas når man er syk og vaskes før man til slutt skal gravlegges. Det er også et hverdagslig rom hvor aktiviteter knyttet til hygiene og sosialt samvær finner sted.

De kvenske saunatradisjonene har vært avgjørende for hvordan nordmenn har gjenopptatt sin stadig mer populære badstuepraksis. Byggingen av Ensimäinen rakenus i Bodø symboliserer kveners vandring mot nye områder, og derfor er det naturlig at den består av saunainspirert arkitektur. Saunabenkene i skulpturen er formet som en forlengelse av havets bølger på land.

Fraser som kan leses på skulpturen:

Missä oon likheisin kväänin sauna?
= Hvor er nærmeste kvenske sauna?

Jos voisin laulaat
= Å hvis jeg sang

Kaikin oon mahđolinen haamu sanasta
= Alt er et mulig spøkelse av ordet

Hallaus
= Klem

I Bredesen sitt prosjekt har mytiske vesener kommet opp fra Bodøsjøen. Skulpturen spiller på en fortelling fra områdets historie, og formidler denne med et lekent blikk.

Sagnet lyder som følger:

«En bitende kold nat laa nogen fiskere i huset paa en fembøring ute paa en fiskevaag. En av dem laa vaaken, og hørte da utenfor baatripen en stemme, som alt i et gjentok: "Huf tetta, kaa kald haanne!" Da han hadde ligget og hørt paa dette en stund gløttet han ut, og saa en haand som stak op av sjøen. Han fandt saa frem en gammel utbrukt fiskervott, som han hev paa sjøen med de ord: "Ja, saa ta denne da!" Saa blev det stille. Dagen efter hørtes pludselig en røst fra sjøen, som sa: "Høyr du mann som votten ga, Løys i nord og bett i sør! Huf tetta! Før et ver haann bi!" Manden saa gjorde, og blev den eneste som bjerget baaten sin i det overhændige veir som ganske rigtig brøt løs.»*

MARIANNE BREDESEN
Sjøvettene varsler storm (2024)

Fargelakkert rustfritt stål

Sagnet forteller oss om viktigheten av å leve med respekt for naturen og havets krefter. De enorme kreftene mennesker møter på sjøen har alltid vært tydelige for kystfolk, men i nyere tid har ideen om av havet kan innhente oss også manifestert seg gjennom trusselen om stigende havnivåer. Kanskje kommer også sjøvettene opp på land?

Bredesens sjøvetter byr foreløpig ikke på noen trussel, men snarere en vennskapelig invitasjon der de hviler ved en rasteplass ved Toftveien. Om man vil kan man til og med sitte på dem, lene seg tilbake og nyte utsikten mot sjøen og fjellene.

Marianne Bredesen (f. 1982) bor og arbeider på Nesodden, og underviser ved Prosjektskolen Kunstskole i Oslo. Hennes hovedfelt er installasjon, skulptur og lydarbeid. Hun har sin utdannelse fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har stilt ut ved blant annet Fondazione Prada, Venezia (2018), Atelier Güell, Barcelona (2019), Telemark Kunstsenter (2021) og Store Gilhus Gård (2022).

ÅSIL BØTHUN
Metamorfe ekko

Betong

Bøthuns skulptur er både en personlig referanse til hennes egen oppvekst i Bodø, og en henspilling til områdets geologiske historie – i både fortid og fremtid. Med en form som henviser til både det organiske og industrielle, blir skulpturen som en geologisk hybrid.

Der skulpturen ligger nær vannet i Stokkvika ligner den en monumentalt skjelett. Formene er gjenkjennelige som ryggvirvlene til en hval, men de har også et industrielt preg. De er nemlig også basert på tverrsnittet fra kroppen til et militærfly. I tillegg til å spille på Bodø som flyby er det også en referanse til kunstnerens familiehistorie, hvor yrkesmilitære familiemedlemmer har opplevd flyhavari – det ene i fjorden rett utenfor Bodø. I tidligere arbeider har en fallskjerm som reddet livet til hennes far, senere brukt i barndomslek, også vært en viktig referanse i kunstnerskapet.

Den slående likheten og sammensmeltningen mellom fly – og hvalkroppen utfordrer skillet mellom det naturlige og menneskeskapte. I en tid hvor Bodø gjennomgår store endringer som følge av nedleggelse av militærflyplassen, forestiller skulpturen seg området i de lange geologiske linjene.

Åsil Bøthun (f. 1971) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun er professor i skulptur og installasjon, og bor og arbeider i Bergen som prodekan ved Fakultet for Kunst, Musikk og Design, Universitetet i Bergen. I sine skulpturer tematiserer hun ofte transformasjon, spor og avtrykk. Hun har stilt ut ved blant annet Vigelandmuseet (2018), KODE, Bergen(2018), Kunstnerforbundet (2020), Galleri Soft (2021) og 1st International Contemporary Material Art Biennale, Qingdao, Kina (2022).

GUNNAR H. GUNDERSEN
Vindsag

Leirsetmarmor (koloritt), syrefast stål, sagvaier for stein

Gundersens skulptur tar i bruk et av Bodøs kjennetegn; vinden. Ved å utnytte fysikkens lover og naturens krefter, møter vi en skulptur som vil endre seg over tid og ha en kontinuerlig utvikling og aktivitet.

I sin praksis arbeider Gundersen med naturen i ulike former, kombinert med mekaniske konstruksjoner. Resultatet er skulpturer som «arbeider» - de er aktive og produktive i relasjon med omgivelsene. I denne sammenhengen arbeider skulpturen med å sage seg gjennom en fargerik blokk med lokal Fauskemarmor.

Ved å bruke den velkjente vindintensiteten i området, kombinerer Gundersen byens klimatiske kjennetegn med den ikoniske lufthavnen – som snart vil gjennomgå store endringer. Hastigheten og intensiteten i skulpturens saging gjennom marmoren er uviss, da den opererer i sin egen tid styrt av vindens mengde og styrke.

Gunnar H. Gundersen (f. 1953) har sin utdannelse fra Kunsthøgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus, og var ansatt som professor og instituttleder ved Oslo Metropolitan University, Institutt for produktdesign. Gundersen arbeider i hovedsak med skulpturer som kombinerer mekaniske installasjoner og naturfenomener. Han har utført en rekke utsmykningsprosjekter ved blant annet skoler i Trondheim, Nesodden, Hvam og Porsgrunn, samt NTNU i Trondheim og Universitetet i Sørøst-Norge på Hønefoss.

KERSTIN HINTZ
The Transition

Cortenstål

Hintz sin skulptur er plassert midt i Bodø sentrum på Molorota, og åpner en dør mellom byens fortid og fremtid. Skulpturen henvender seg til publikum på en leken måte, som stimulerer til deltagelse, samtale og diskusjon.

Leder døra oss inn eller ut, mot fortiden eller fremtiden? Bodø er en by som i flere omganger har vært preget av endring. Døra er et universalt symbol som kan bety åpenhet og forandring, men også beskyttelse.

Å gå gjennom en dør har flere faser; øyeblikket med usikkerhet foran den lukkede døra, bestemmelsen om å åpne den og tre gjennom, og mulighetene eller forandringene som kan åpenbare seg på den andre siden. Hintzs skulptur tilbyr en refleksjon over endring, som publikum selv kan ta del i.

Kerstin Hintz (f. 1977) bor og arbeider i Matadepera i Spania. Hun har sin utdannelse fra Muthesius Kunsthochschule i Kiel, og arbeider blant annet med installasjoner og skulpturer i keramikk. Hun har stilt ut ved blant annet School of Art and Design, Terrassa (2016-2020), Museu de la Terrissa de Quart (2020), Fundation Cuixart, Palafrugell (2022) og Inund'art Festival Girona (2023).