OUTI PIESKI / Beavvit - Rising Together

Rematriation of a Ládjogahpir – Return to Máttaráhkká i samarbeid med Eeva-Kristiina Harlin.

16.10.- 21.11.2021

Outi Pieskis malerier og installasjoner omhandler den arktiske regionen og den gjensidige avhengigheten mellom natur og kultur. I hennes kunstneriske praksis kombinerer hun den samiske håndverkstradisjonen duodji med ulike samtidskunstpraksiser for å fremkalle samtaler om samisk urfolk innenfor transnasjonale diskurser. Duodji er en kollektiv måte å skape på. For Pieski er duodji også en måte å håndtere sårbarhet, oppriktighet, følsomhet og fellesskap på. Det er en påminnelse om at vi lever i et gjensidig forhold til alle levende enheter og praksisen kan kobles til motkrefter mot et individ-sentrert og konkurransepreget samfunn.

Hos Norsk Billedhoggerforening presenterer Outi Pieski to installasjoner. Den ene har fått tittelen Beavvit - Rising Together. Ordet Beavvi(t) betyr “(mange) gode venner” og har også likheter med ordet for “sol”; Beaivi. Men Beavvit er også en handling, et verb, og henviser til det så skape. Installasjonen Beavvit - Rising Together henspiller på det å samle en gruppe gode venner, en helbredende situasjon for enkeltpersoner i en felles kamp der kolonihistorien danner bakteppet. Med utgangspunkt i den samiske revitaliseringsbevegelsen representerer verket et styrkende øyeblikk med duodji-tradisjonen som fundament.

Verket Beavvit - Rising Together er laget i samarbeid med kvinner på finsk, svensk og norsk side av Sápmi og tar i bruk den tradisjonelle samiske måten å knytte sjal på. Å lage de mange knutene er et ritual, et ritual for oppreisning, trøst og offer. Pieski forestiller seg dette «tredimensjonal maleriet» som en tekstilarkitektur av håndvevde knuter som gjenspeiler krav til selvbestemmelse og slektskap og destabiliserer på denne måten hierarkiet mellom samtidskunst og håndverkskreative prosesser.

Til den andre delen av utstillingen har Norsk Billedhoggerforening lånt fem hornluer fra samlingen til Norsk Folkemuseum i samarbeid med Outi Pieski. Hvor og hvordan man presenterer objekter er knyttet til hvordan vi verdsetter objektene. Denne bevisste handlingen med å vise disse hornluene i lokalene til Norsk Billedhoggerforening knytter utstillingen til de pågående diskusjonene om hvorfor de visuelle kulturhistoriske elementene fra Sapmi, (som kan sees på som kunstgjenstander), vanligvis vises på etnografiske museer mens de vestlige kunstgjenstandene blir vist på kunstmuseer.

Installasjonen Rematriation of a Ládjogahpir – Return to Máttaráhkká en del av det tverrfaglige rematrieringsprosjektet Máttaráhku ládjogahpir-The Foremother’s Hat of Pride (2017–20) av Pieski og arkeolog Eeva-Kristiina Harlin. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom historisk og arkeologisk forskning, sosial aktivisme og håndverk, inkludert revitalisering av duodji og kunstnerisk praksis. Prosjektet undersøker koloniseringen av sinn og kropp i samisk kvinnehistorie gjennom fortellingen om ett spesifikt objekt; ládjogahpir/ hornluen. I prosjektet gjenoppliver Pieski og Harlin bånd(ene) til sine forfedre gjennom ládjogahpir/hornluen som kulturarv og introduserer vilkårene for “rematriering» som en matrilineal (sporing av slektskap gjennom kvinnelinjen) måte å tilhøre på, en form for kollektiv hukommelse og berettigelse.

Rematriasjon er et relativt nytt begrep blant feminister. Begrepet har sin opprinnelse blant urfolk og deres feministiske praksis. Begrepet refererer til en gjenvinning av forfedrenes levninger, spiritualitet, kunnskap og ressurser, og brukes ofte i stedet for begrepet repatriasjon/hjemsendelse som har mer patriarkale assosiasjoner. Ládjogahpir/hornluen er blitt revitalisert eller rettere sagt rematriert, noe som i denne sammenheng betyr en likestilt re-sosialisering av kulturelle eiendeler i samfunnet, utenfor rekkevidde for repatriasjon.

Samisk visuell tradisjon for duodji er et helhetlig konsept som inneholder åndelige aspekter basert på tradisjonelle samiske verdisett. Objekter, eller rettere sagt subjekter, formidler tradisjonell kunnskap om forfedrene som forbinder enkeltindividet med tidligere generasjoner, helbreder og styrker folket i pågående koloniale situasjoner. Matriarkalsk duodji, som ládjogahpirs, har et eget liv når de samhandler med sin duojár/ skaper og geavaheadjji/bruker. Duodji kan ha en viktig funksjon i arbeidet med å prosessere, huske, avkolonisere og helbrede. Duodji kan bygge bro inn i fortiden og skape rom for gjenerindring, og slik sikre muligheter for samisk verdensanskuelse også i framtiden.

Prosjektet har også resultert i en bok; Ládjogahpir—Máttaráhkuid gábagahpir/ The Ládjogahpir—The Foremothers ́ Hat of Pride utgitt av Davvi Girji i 2020.

Outi Pieski (f. 1973) er en samisk billedkunstner med base i Ohcejohka (Utsjoki) og Numminen, Finland. Hun ble uteksaminert med en mastergrad fra Academy of Fine Arts, Department of Painting, Helsinki i 2000. Som medlem av The Miracle Workers Collective (MWC) har Pieski nylig stilt ut i den finske Alvar Aalto Paviljongen på den 58. internasjonale kunstutstillingen - La Biennale di Venezia (2019). Der presenterte hun en stedsspesifikk skulpturell installasjon, Ovdavázzit–Forewalkers (2019), som er en del av prosjektet Máttaráhku ládjogahpir (A Foremother’s Horn hat) i samarbeid med arkeolog Eeva-Kristiina Harlin og prosjektet Rájácummá (Kiss from the Border) i samarbeid med samiske artister og aktivister Jenni Laiti og Niillas Holmberg. Pieski har nylig deltatt på utstillinger i Sapmi og internasjonalt, sist på Helsinki Biennalen, 2021, 13th Gwanju Biennale, 2021, Sven Harry ́s Art Museum, Stockholm, 2021, Bergen Assembly, 2019, EMMA - Espoo Museum of Modern Art, 2018, Espoo. Outi Pieski er representert i flere samlinger, blant annet EMMA - Espoo Museum of Modern Art, Finland, Museum of Contemporary Art Kiasma, Stortingets Kunstsamling, Finnish National Gallery og Sametinget i Norge. Outi Pieski vant Fine Arts Academy of Finland Award i 2017 og Finnish Cultural Foundation Grand Prize I 2020.

Eeva-Kristiina Harlin (f. 1972) er doktorgradsforsker ved University of Oulu, Giellagas Institute (Institute for Saami Studies) i Finland. Doktoravhandlingen hennes omhandler repatrieringspolitikk av håndgripelig samisk kulturarv. Hun har jobbet ved The Finnish Heritage Agency, Historisk museum i Sverige, SIIDA -The National Museum of the Finnish Sámi, RiddoDuottarMuseat i Norge og Samearkivet i Finland. Hun har i lengre tid arbeidet med tematikker som samisk kulturarv og repatrieringsspørsmål i samarbeid det samiske lokalsamfunnet. Harlin har tidligere gjennomført undersøkelser vedrørende samisk kulturarv i nordiske og europeiske museer, og gjennomfører for tiden en undersøkelse av samiske arkivmateriell i europeiske institusjoner. I tillegg til samiske samlinger og hjemsendelse hars hun spesialisert seg på etiske spørsmål innen arkeologi knyttet til samisk kultur. Máttaráhku ládjogahpir (A Foremother’s Hat of Pride) er også en del av hennes doktorgradsforskning.

Utstillingen er støttet av Norsk-Finsk Kulturfond.