Kommentar til artikkel Kunst til Folket i Klassekampen 4. feb
Norsk Billedhoggerforening ønsker ikke å dolke en av sine egne medlemmer i ryggen.- slik Nico Wideberg selv beskriver NBFs reaksjon på utformingen av 22. Juli monumentet til kommunene , forteller han i sitt intervju med Klassekampen 2. februar
Norsk Billedhoggerforening skal foruten å ivareta sine medlemmers interesser sørge for at prosesser som fører til kunstneriske oppdrag foregår på en ryddig måte. Dette vi flere ganger presisert, sist i Billedkunst 1. 2012 - i tillegg er det tydelig uttalt i vårt offesielle brev til KS , at styret i NBF først og fremst reagerer på framgangsmåten.
Det har også blitt påpekt, bl.a . av Hole kommune som har takket nei til
minnesmerket , at prosessen har gått for fort. NBF har først og fremst appellert til kommunene å tenke seg om godt om i denne saken. Vi ønsker ikke å påføre de etterlatte ekstra byrder. NBF respekterer således de etterlattes avgjørelse. Vi vil heller ikke dolke noen i ryggen, aller minst kunstneren selv. Foreningen har ikke for vane å kontakte enkelt - kunstnere om deres egne prosjekter. I dette tilfelle burde vi kanskje gjort det før vi gikk til KS. Imidlertid var det KS vi ønsket å irettesette, fordi de ukritisk sendte tilbudet videre til kommunene. Hvorfor kontaktet hverken de eller kunstner oss for rettledning da de ble kontaktet av giveren? KS har ikke villet mene noen ting og således skjøvet ansvaret for monumentene over på enkeltkommunene, en framgangsmåte som for NBF synes underlig.
Vi føler oss likevel, som faginstans og med mer enn 60 års erfaring når det gjelder oppføring av monumenter, forpliktet til å si noe om saken, i og med at vi står ovenfor et oppdrag av et så stort omfang, i volum og utbredelse nærmest uten sidestykke i norsk kunst historie. Vi snakker altså ikke om et ordinært oppdrag.
NBF uttaler seg prinsipielt ikke om kvaliteten på verk gjort av våre medlemmer men søker å se saken i en større sammenheng.
Widerberg snakker i følge intervjuet på vegne av kunstnerne som arbeider i stedet for å sitte i juryer. Så vidt jeg vet sitter det hardt arbeidende kunstnere i alle de aller fleste juryer. Derav juryemedlemmenes kvalifikasjoner. At de hardt arbeidende kunstnere ofte blir forbigått er en påstand dert er vanskelig å svelge. Kunstverden er ikke rettferdig, ei heller verden forøvrig. NBF ønsker å tilrettelegge slik at billedhoggere slipper å komme i situasjoner som dette. Vår forening består av et vidt spekter med kunstnere. De skal alle hensyntas ved utdeling av oppdrag. NBF som fagforening blir ikke forbannet på enkeltkunstnere som får oppdrag. Det er heller ikke vårt mandat. Men vi appelerer til at man i offentlige oppdrag følger de samme spillereglene, i kommunene som i staten. Monumenter er og blir monumenter. Ved større oppdrag oppfordrer vi som regel til konkurranser , åpne være seg lukkede. Her vurderes alle innsendte forslag på lik linje. Forslagene vurderes av en sammensatt komite- og ikke av en velgjører. Jurymedlemmene velger ikke seg selv, men velges av et kunstnerisk råd , ofte i samråd med oppdragsgiver.
NBF vil kun forfekte noen prinsipper. Her må man se ting i sammenheng Widerberg tar vår kritikk personlig, men da har han misforstått. Vi skal ikke forsvare noe kunstsyn, bare kvalitet. NBFs anliggende er dermed ikke hvorvidt den eller den har fått oppdraget men - at selve prosessen bærer preg av hastverk og amatørskap, og det er synd i en slik sak.
NBF har i ettertid av oppslagene hatt lengre samtaler med Widerberg hvor vi har presisert dette. Det er derfor beklagelig at fagmiljøet, deriblant NBF, nærmest demoniseres. Vi representerer den gruppen i vårt land som lager skulptur. Vårt mandat er å ivareta disse kunstnernes interesser. Medlemmene er forhåpentligvis inneforstått med de prinsipper som vår forening er bygget på. Vi stiller oss ikke dermed bak enhver anonym giver som ønsker å gi bort monumenter etter egen smak - Monumenter som skal utrykke de pårørendes – og i bunn og grunn hele Norges sorg- for evig tid.
Gisle Harr, styreleder i Norsk Billedhoggerforening
